Kapittel 17
Hva mener vi med mediepolitikk?
1. Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre media utviklingen. Skal det være de eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Et annet sentralt mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kino loven fra 1913, og kringkastings loven fra 1933.
Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet var avgrensa i 1981?
2. Det var i desember 1981 at den nye kultur ministeren Lars Roar Langset kunngjorde at det i en prøve periode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satelittsendinger for fjernsyn gjennom kabel nett.
Hva mener vi med kommersialisering?
3. Kommersialisering vil si at noe får et foretningsmessig preg.
NRK åpnet for mer underholdning i 1980 årene. Men tv-opplevingene kom ikke lengre bare fra NRK eller svensk tv. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen på det norske markede var TV3. Derfor måtte NRK åpne for mer underholdning for å fortsatt holde på seerne.
I 1988 var det bestemt at kableselskapet ikke lengre måtte søke konsesjon for å videreformidle fjernsynsendingen fra satellitter. Da kom TVNorge. Dette framskjøv prosessen med å etablere en egen landsdekkende norsk kommersiell tv- kanal som folk kunne ta imot med vanlig antenne.
Hva ligger i omgrepet duopol?
4. Duopol: et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker man omgrepet om konkurransen mellom to kringkastingsstystem.
Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
5. Med eierkonsentrasjon mener vi om hvem som eier avisen. Mange aviser ble drevet av familiebedrifter som nå(rundt 1989) fikk nye eiere. Schibsted, som var den største av disse, ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert var en del av aksjeposten solgt ut av familien, og selskapet var børsnotert.
Kapittel 18
Når kom de første norske avisene med Internett- utgaver?
1. Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i Internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisen, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
2. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. Avisa Utrop vender seg på norsk til alle etniske minoriteter her i landet. Den kommer ut annen hver uke og finnes også i nettutgave. Magasinet Samora var etablert i 1979 under navnet Immigranten. I 1982 startet Radio Immigranten sine lokale sendinger i Oslo; han fikk senere navnet Tellus Radio. Allmennkringkasterne har også program med fokus på det flerekulturelle Norge; sentralt er Migrapolis, som siden 1997 har vært fast post i NRK. Innvandrere tilpasser seg i stor grad norske medievaner. Resultatene fra en undersøkelse som var lagt fram høsten 2005, viste at ikke-vestlige innvandrere i Norge er ivrige avislesere, de ser mye på tv og bruker Internett aktivt. Men de breie nasjonale kanalene, som NRK og TV2, har relativt lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3. Radiobruken viser likevel de største skildringene. NRK-kanalene og P4 har problem med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Fint du har fått med de siste rep. oppg Suzanne, men det mangler litt i forkant. Viktig å prøve å være ajour til en hver tid, du er jo i gang nå , fortsett i det drivet!
Anja
Legg inn en kommentar