Informasjon og samfunnskontakt:
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt:Definisjonen på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt:
- For å skape et godt omdømme.
- Informere og påvirke andre, slik at andre blir interessert i det du driver med.
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring:
- Informasjon og samfunnskontakt: organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
- PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
- Markedsføring: direkte måten du påvirker kjøperne av produktet.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt:
- Det som menes med omgivelsene er hvilke interessenter og interessegrupper du skal treffe. Altså den organisasjonen vi ønsker å nå.
5. Hva er interessenter? og hva er interessegruppe?
- Interessent= (stakeholders) noen som har interesser innenfor et bestemt område.
- Interessegruppe= er en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. Hva menes med ”den offentlige mening”:
Det som folk flest mener om en sak, kaller vi en offentlig mening. Når noen snakker om at ”folk” mener, er det som oftest en flertallsmening de snakker om.
7. Hva gjør et PR byrå:” PR er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen”
- De hjelper organisasjoner for å få et bedre omdømme. Hjelper med å markedsføre enkelte bedrifter, osv.
8. Hva menes med begrepet ”omdømme”:
- Et annet ord for ”rykte” er omdømme. Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter – definisjonen på omdømme er ”hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet”
- Omdømme påvirker en viss grad om hvordan vi mennesker tenker, og velger, altså det har en påvirkningskraft.
mandag 24. august 2009
onsdag 19. august 2009
Hei!
Jaja, fant ut at jeg ville prøve og være litt nerd dette året, så da må jeg gjøre leksene mine...
Hei, Nupen!
Hei, Nupen!
mandag 11. mai 2009
Refleksjonsnotat
Urge
På gruppa har vi Emil, Jon, Isabell, Stine, Therese og Suzanne.
Jeg synes at det meste har gått egentlig veldig greit. Jeg hadde en ide, og de andre likte den så vi gikk etter den ideen. Vi brukte lang tid på dreieboka, som ble ferdig. Meg og Stine var jo også på ferie så det ble litt lite tid å filme på og vi fikk ikke tid til å fortelle den historien som vi hadde planlagt, derfor byttet vi litt om på historien også dreieboka. Jeg spiller hovedrolle, sammen med Jon.
Lærerne har vært hjelpsomme, så det meste har gått fint. Det gøye med å lage en film er når vi skal filme. Det har vært gøy å jobbe med den gruppa jeg har jobbet med, så det har gått fint. Det som var den kjedelige delen var det å planlegge og ikke komme helt i gang. Jeg tror vi møter målgruppen vår, som er ungdommer, fordi reklamen ender med fordel til ungdommen. Min rolle i gruppa var først å tegne dreieboka, men den ble senere forandret. Jeg spiller også ”hovedrolle” i filmen. Jeg synes at vi fordelte arbeidet på en grei måte.
Vi møtte noen problemer når vi skulle skifte store deler av historien, men det gikk greit når vi fikk tenkt oss om litt. Jeg ble mer fornøyd med sånn som det ble enn det jeg trodde det skulle bli.
Jeg kom meg ikke inn på its i helga, derfor leverer jeg på bloggen.
På gruppa har vi Emil, Jon, Isabell, Stine, Therese og Suzanne.
Jeg synes at det meste har gått egentlig veldig greit. Jeg hadde en ide, og de andre likte den så vi gikk etter den ideen. Vi brukte lang tid på dreieboka, som ble ferdig. Meg og Stine var jo også på ferie så det ble litt lite tid å filme på og vi fikk ikke tid til å fortelle den historien som vi hadde planlagt, derfor byttet vi litt om på historien også dreieboka. Jeg spiller hovedrolle, sammen med Jon.
Lærerne har vært hjelpsomme, så det meste har gått fint. Det gøye med å lage en film er når vi skal filme. Det har vært gøy å jobbe med den gruppa jeg har jobbet med, så det har gått fint. Det som var den kjedelige delen var det å planlegge og ikke komme helt i gang. Jeg tror vi møter målgruppen vår, som er ungdommer, fordi reklamen ender med fordel til ungdommen. Min rolle i gruppa var først å tegne dreieboka, men den ble senere forandret. Jeg spiller også ”hovedrolle” i filmen. Jeg synes at vi fordelte arbeidet på en grei måte.
Vi møtte noen problemer når vi skulle skifte store deler av historien, men det gikk greit når vi fikk tenkt oss om litt. Jeg ble mer fornøyd med sånn som det ble enn det jeg trodde det skulle bli.
Jeg kom meg ikke inn på its i helga, derfor leverer jeg på bloggen.
torsdag 26. februar 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 19
1. Hva mener vi med mediesamfunnet?
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
onsdag 18. februar 2009
Repitisjonsoppgaver kapittel 17 og 18
Kapittel 17
Hva mener vi med mediepolitikk?
1. Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre media utviklingen. Skal det være de eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Et annet sentralt mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kino loven fra 1913, og kringkastings loven fra 1933.
Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet var avgrensa i 1981?
2. Det var i desember 1981 at den nye kultur ministeren Lars Roar Langset kunngjorde at det i en prøve periode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satelittsendinger for fjernsyn gjennom kabel nett.
Hva mener vi med kommersialisering?
3. Kommersialisering vil si at noe får et foretningsmessig preg.
NRK åpnet for mer underholdning i 1980 årene. Men tv-opplevingene kom ikke lengre bare fra NRK eller svensk tv. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen på det norske markede var TV3. Derfor måtte NRK åpne for mer underholdning for å fortsatt holde på seerne.
I 1988 var det bestemt at kableselskapet ikke lengre måtte søke konsesjon for å videreformidle fjernsynsendingen fra satellitter. Da kom TVNorge. Dette framskjøv prosessen med å etablere en egen landsdekkende norsk kommersiell tv- kanal som folk kunne ta imot med vanlig antenne.
Hva ligger i omgrepet duopol?
4. Duopol: et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker man omgrepet om konkurransen mellom to kringkastingsstystem.
Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
5. Med eierkonsentrasjon mener vi om hvem som eier avisen. Mange aviser ble drevet av familiebedrifter som nå(rundt 1989) fikk nye eiere. Schibsted, som var den største av disse, ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert var en del av aksjeposten solgt ut av familien, og selskapet var børsnotert.
Kapittel 18
Når kom de første norske avisene med Internett- utgaver?
1. Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i Internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisen, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
2. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. Avisa Utrop vender seg på norsk til alle etniske minoriteter her i landet. Den kommer ut annen hver uke og finnes også i nettutgave. Magasinet Samora var etablert i 1979 under navnet Immigranten. I 1982 startet Radio Immigranten sine lokale sendinger i Oslo; han fikk senere navnet Tellus Radio. Allmennkringkasterne har også program med fokus på det flerekulturelle Norge; sentralt er Migrapolis, som siden 1997 har vært fast post i NRK. Innvandrere tilpasser seg i stor grad norske medievaner. Resultatene fra en undersøkelse som var lagt fram høsten 2005, viste at ikke-vestlige innvandrere i Norge er ivrige avislesere, de ser mye på tv og bruker Internett aktivt. Men de breie nasjonale kanalene, som NRK og TV2, har relativt lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3. Radiobruken viser likevel de største skildringene. NRK-kanalene og P4 har problem med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
Hva mener vi med mediepolitikk?
1. Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre media utviklingen. Skal det være de eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Et annet sentralt mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kino loven fra 1913, og kringkastings loven fra 1933.
Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet var avgrensa i 1981?
2. Det var i desember 1981 at den nye kultur ministeren Lars Roar Langset kunngjorde at det i en prøve periode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satelittsendinger for fjernsyn gjennom kabel nett.
Hva mener vi med kommersialisering?
3. Kommersialisering vil si at noe får et foretningsmessig preg.
NRK åpnet for mer underholdning i 1980 årene. Men tv-opplevingene kom ikke lengre bare fra NRK eller svensk tv. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen på det norske markede var TV3. Derfor måtte NRK åpne for mer underholdning for å fortsatt holde på seerne.
I 1988 var det bestemt at kableselskapet ikke lengre måtte søke konsesjon for å videreformidle fjernsynsendingen fra satellitter. Da kom TVNorge. Dette framskjøv prosessen med å etablere en egen landsdekkende norsk kommersiell tv- kanal som folk kunne ta imot med vanlig antenne.
Hva ligger i omgrepet duopol?
4. Duopol: et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker man omgrepet om konkurransen mellom to kringkastingsstystem.
Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
5. Med eierkonsentrasjon mener vi om hvem som eier avisen. Mange aviser ble drevet av familiebedrifter som nå(rundt 1989) fikk nye eiere. Schibsted, som var den største av disse, ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert var en del av aksjeposten solgt ut av familien, og selskapet var børsnotert.
Kapittel 18
Når kom de første norske avisene med Internett- utgaver?
1. Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i Internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisen, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
2. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. Avisa Utrop vender seg på norsk til alle etniske minoriteter her i landet. Den kommer ut annen hver uke og finnes også i nettutgave. Magasinet Samora var etablert i 1979 under navnet Immigranten. I 1982 startet Radio Immigranten sine lokale sendinger i Oslo; han fikk senere navnet Tellus Radio. Allmennkringkasterne har også program med fokus på det flerekulturelle Norge; sentralt er Migrapolis, som siden 1997 har vært fast post i NRK. Innvandrere tilpasser seg i stor grad norske medievaner. Resultatene fra en undersøkelse som var lagt fram høsten 2005, viste at ikke-vestlige innvandrere i Norge er ivrige avislesere, de ser mye på tv og bruker Internett aktivt. Men de breie nasjonale kanalene, som NRK og TV2, har relativt lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3. Radiobruken viser likevel de største skildringene. NRK-kanalene og P4 har problem med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
fredag 28. november 2008
Analyse av ”The Wave”
Film: The Wave
Regissør: Alexander
Spilletid: 44 minutter
Språk: Engelsk
Land: USA
Aldersgrense: Tillat for alle
Skuespillere: Bruce Davidson (lærer Mr.Ross), Lori Lethin (Laurie), John Putch(David) og Johnny Doran(Robert)
“The wave” er basert på en sann historie.
Filmen begynner ved at de filmer skolen, og vi hører en mann som snakker om ”the wave”. Han sier han husker godt ”bølgen” og at det var en av de mest skremmende som noen gang hadde skjedd i klasserommet deres. Og han husker godt hvordan det hele begynte”. Så filmer de inn i et klasserom hvor det sitter en klasse og ser på film om andre verdenskrig. Det er sterke bilder og det ser ut til å gå inn på noen av elevene. Etter filmen diskuterer Mr. Ross som er læreren litt sammen med elevene sine. Noen stiller spørsmål. Det er ei jente i klassen som heter Laurie som kommer med et spørsmål om hvordan tyskerne bare kunne la dette skjer uten å gjøre noe spesielt mer med det, men det klarer ikke Mr. Ross å svare på.
Filmen handler videre om hvordan Mr. Ross studerer bøker om Hitler, om herseteknikker og om makt. Han lærer seg selv til hvordan å bli en leder, for å vise eleven hans, Laurie svaret på spørsmålet hennes. Han prøver ut ting i klasserommet som får elevene til å følge med og vise disiplin. Han har en metode for hvordan han skal utvikle dette og elevene ser ut til å begynne å følge med. Han sier det man får styrke gjennom disiplin, styrke gjennom samhold og styrke gjennom handling. Etter noen dager med læring om hvordan man gjør det bra på dette, og elevene oppfører seg som en hær. Hver gang læreren spør en elev ett spørsmål, reiser han seg fort ved pulten og svarer høyt og tydelig.
Etter hvert som alle i klassen er med på dette sier Mr. Ross at de skal gå rundt på skolen å skape nye medlemmer til gruppen som har navnet ”bølgen” eller ”the wave” på engelsk. Det er flere og flere som blir med i gruppen og alle blir behandlet likt. For eksempel Robert som pleide å bli mobbet er nå med i dette samholdet, og blir derfor ikke mobbet lengre, han er veldig glad. Mens det er andre på skolen som er skeptiker, slik som Laurie. Han skjønner at alle har blitt hjernevasket av denne ”bølgen”, derfor prøver hun å stoppe det. Da blir kjæresten hennes David sur, fordi han er med i ”bølgen”, noe han liker veldig godt. Han slår opp med henne og går sin vei.
Laurie publiserer artikler i soleavisa om hvor dårlig ”bølgen” er og om hvordan alle har blir hjernevaska. Han blir de som er med i ”bølgen” irritert og skal ta hånd om Laurie. Det er David som blir sendt for å gjøre det, og det ender opp med at David nesten slår til Laurie. Da skjønner han også hva denne ”bølgen” gjør med folk.
David og Laurie går til Mr. Ross for å fortelle han at han må sette en stopper for dette. Mr. Ross sier han er enig, og han skal ta hånd om det neste dag.
Neste dag, ber Mr. Ross alle som er med i bølgen om å møte i auditoriet klokken 5 for å vise ”bølgens” nye leder. Når klokken er 5 er alle bølgemedlemmene samlet, men David og Laurie har klart å snike seg inn. Mr. Ross tar på tv - skjermen for å vise den nye lederen, men det kommer ikke noe bilde. I stedet kommer det en video av Hitler på stor - skjem, som stå og holder tale for tusenvis av tyskere. Da går det opp for elevene hva de egentlig har vært med på. Så budskapet til Mr. Ross er det å vise Laurie svaret på spørsmålet hennes, og om hvordan det kunne skje, det at tyskerne bare kunne stå å se på når så mange uskyldig mennesker ble drept.
Virkemidlene som blir brukt er for eksempel kameraet. I begynnelsen av filmen så har kameraet i vanlig vinkel på personene (fra midten), mens etter hvert som det blir en leder, bruker de froskeperspektiv på han for å få han til å virke større og mektigere. Og det blir bruket fugleperspektiv på elevene for å få dem til å virke mindre. Det er ryggige bilder, og kameraet går ikke så fort. Det er både nærbilder og bilder lengre fra. De har brukt klær fra 1980 tallet(da filmen ble laget), selv om det hele egentlig hente på 1960 tallet. Det meste av filmen er dialog, men det er noe musikk innimellom. Kvaliteten på både bildet og lyden er dårlig, fordi den er gammel.
tirsdag 11. november 2008
Ny Kunstgress bane på Moseidmoen 
Vindbjart fotball klubb har fått ny kunstgressbane på moseidmoen. Den kom i samarbeid med kommunen, først og fremst på grunn av ”Plusbank cup” som var i sommer, noe som har hatt mye å si for Vindbjart som fotballklubb.
Vindbjart fotball klubb har fått ny kunstgressbane på moseidmoen. Den kom i samarbeid med kommunen, først og fremst på grunn av ”Plusbank cup” som var i sommer, noe som har hatt mye å si for Vindbjart som fotballklubb.
Av Suzanne Lian
Det nye kunstgresset har endelig kommet til Vennesla. Det har lenge blitt tenkt på å få til en ny kunstgressbane på moseidmoen, men Vindbjart har ikke hatt råd til å betale selv. Det var først da Fløy ikke hadde nok plass til å holde sin ”Colorline cup” at de tok kontakt med klubber som Vindbjart og Donn. Fordi de ville opprettholde Cupen på Sørlandet. Dermed trengte de en kunstgressbane i Vennesla, isteden for den grusen som var der før. Vindbjart samarbeidet med kommunen og kom fram til at de måtte bygge den nye banen før cupen begynte i 2008. Da ble banen bygd i en fei og var ferdig rundt 20. juni 2008 og cupen som nå blir kalt Plusbank cup kunne begynne den 25. juni.
Folk kom fra alle kanter av landet og noen utland. Det var til og med et lag som kom den lange veien fra Brazil.
Intervju med Harald Hansen.
Hvilken type gress er det på den nye kunstgressbanen og hva er så spesielt med den?
- På den nye banen er det mono gress, det vil si at fibrene i gresset er mer splittet og gummikulene er mindre enn på den andre litt eldre kunstgressbanen, hvor vi har krøll gress.
Hvordan er det å spille på den nye banen?
- Det som er bra med kunstgresset er at det alltid er jevnt og fint. Og man kan spille på det så ofte man vill, noe som er forskjellig fra vanlig gress der hvor det bare blir en søledam etter hvert.
Hvor mye kostet det omtrent å bygge banen?
- Det kostet i underkant av 6 mill. Vi i vindbjart hadde ikke hatt råd til dette hvis ikke det var for at kommunen samarbeidet.
Hvilke dører åpnet seg når dere har fått ny kunstgressbane?
- Det gjorde at vi fikk større plass, folk fikk bedre plass å trene på og det at folk i alle aldre kan være her å spille hele tiden.
Plusbank cup var i sommer, hvordan ble den til og hva vil det si for bygda og Vindbjart med en slik cup?
- Som sagt ble ”colorline cup” for stor for Fløy, så de tok kontakt med oss i Vindbjart og Donn. Vi fikk plusbanken som sponsor, det er derfor den kalles plusbank cup. Vi planlagg sammen og vi fikk en ny kunstgressbane i Vennesla. Vi fikk tak i folk som ville være med på dugnad, og det var ca 300-400 frivillige fra Vennesla som var med og hjalp til når cupen var i gang. Cupen skal bli bedre til neste år og skal bare forbedre seg fremover.
Hvor mange medlemmer har Vindbjart fotball klubb?
- Ca 600 medlemmer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)