Forklar følgende ord og uttrykk:

- medierte uttrykk: med medietekster mener vi alle typer medierte utrykk: skriftlig tekst, lyd, bilder, og levende bilde, samt 3D – simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.

- plott: er historien. Den kan forandre seg og tilpasse seg etter hvilke medier som brukes.

- stilhistorie: stilhistorie handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk.

- epoke: tidsperiode, slike som antikken, middelalderen og renessansen.

- modernisme: Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernistene forkastet tradisjonen og ville finne nye måter å uttrykke seg på.

- populærkultur: Ordet «populær» stammer fra det latinske populus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen. Populærkulturen forandrer seg med tiden.

- postmoderne: Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidlige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangere blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare.

- intertekstualitet: Postmoderne tekster henviser gjerne til andre tekster gjennom det som kalles intertekstualitet. Humoristisk virkemiddel i film. F.eks Shrek hvor vi møter ”katten med støvlene”, ”de syv dvergene” med flere.

RadioRadio oppgaver

VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?

- Stemningen er lett, og vi kan identifisere oss med personene som prater fordi det er en veldig vanlig samtale som kan skje hvem som helst. Målgruppen er egentlig folk flest, alle de som liker å lese nyheter. Vi hører at de er på kafe, ved at det er du hører ”summende” i bakgrunnen, folk som snakker, bord, kopper osv.

Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?

- Noe av det som kjennetegner ”plateprating” er små dialoger mellom de som sitter i studio. Ofte litt humor i samtalen for å holde på lytteren. De bruker også, slik som her, konkurranser for å engasjere lytterne. De prøver som regel å holde de små dialogene slik at det ikke blir stillhet og at det skal bli kjedelig. Det fungerer bra, de har samtaler om relevante ting og kan holde på oss frem til neste sang.

Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?

- Det har en dokumentarisk autoritet fordi det er en sensasjon som blir dokumentert. Kvaliteten på lyden har noe å si med hvor langt unna sendingen kommer fra. Månen er ganske langt unna, så det er derfor det dårlig kvalitet, men vi kan fortsatt forstå hva de sier.

Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?

- Ja, det er lett å engasjere seg i dette innslaget. Grunnen er at det er spennende, skjer akkurat der og da. Man får et menneskelig nærvær fordi det nesten føles som man er der og heier selv.

Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?

- Denne lydfortellingen er mer realistisk fordi de legger til lyder. Det fungerer bra, og vi lever oss lettere inn i fortellingen. Det er lagt til litt trist musikk, og en bil som kjører osv. Leseren har også en fri tale, det at det ikke høres ut som om han leser opp ei bok, som å blir brukt som virkemiddel.