onsdag 23. september 2009

Oppgaver til kapittel 6

Når mindre optimistiske forskere uttaler seg om medieutviklingen, er de bekymret for at samfunnet skal bli fragmentert – delt opp i småbiter: Det er et samfunn der hver er opptatt av sitt, henter nyheter om det de selv er interessert i, og pleier sine interesser. Hvem interesserer seg da for å ta ansvar for fellesskapet?

Å sette dagsorden er å ta opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.

NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør. Vi kjenner igjen folkeopplysningsideene fra tidlig mediehistorie. Kravet om å drive allmennkringkasting følger ofte radio- og tv-konsesjoner. Men innholdet i begrepet er i endring – sammen med konsesjonsvilkårene. Den biten som går på oppdragelse og opplysning av folket, er tonet sterkt ned de siste årene. Mange spår allmennkringkastingens død. Hvorfor skal en én tv- eller radiokanal måtte forplikte seg til å imøtekomme alle, når det finnes så mye å velge i?

Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.

Moveon.org oppsto som et nettfenomen. Men ofte ser vi at det er grupper som allerede eksisterer, som gjennom nettet får et nytt talerør. Og dette talerøret er åpent for alle – både de som arbeider for demokrati, og de som ikke gjør det.

Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google: Du får gratis e-post mot at det vises reklame i margen. Det er mange gratis tjenester fordi de vil selge noe eller så er de reklamefinansiert.
Internett ble ikke bygget opp med demokratiet for øyet. Teknologien ble i sin tid utviklet med tanke på forsvaret i USA, men mange andre har etter hvert sett nytten av den. Blant annet er nettet blitt en stor markedsplass der det finnes svært mye reklame. Det har sine fordeler med reklame på nettet. Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert.

Men reklametrykket på nettet har også klare ulemper. Vi blir stadig fristet av nye produkter og tjenester, og vi blir fortalt at vi må velge riktig. Så blir livsoppgaven vår på mange måter å handle riktig – i betydningen shoppe fornuftig. Her ligger kanskje den største avsporingsfaren i forhold til det å ta samfunnsansvar. Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn. De jobber for det de kaller mentalt miljøvern.
Jeg fragmenterer når jeg bruker mediene. For eksempler når jeg er inne på en nettavis nå leser jeg aldri saker som handler om fotball, men om politikk, osv.

I tradisjonelle medier - som radio, tv, aviser og blader – siler det vi kaller portvakter, ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk, eller som går ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør på sitt eget stoff. Det er ingen sak å legge ut egne sider på nett. Du kan også komme til orde gjennom å ha din egen blogg, delta i diskusjonsfora eller skrive kommentarer til nettaviser eller andres blogger. Bloggere er ofte kilde til stoff som journalister i neste omgang bringer ut i mediene. Søkemotorene siler ut noen av de mest ekstreme sidene, slik som barneporno, osv, men blogger med private meninger som kanskje er veldig på kanten, vil fremdeles vises i søkemotoren. Det finnes portvakter over diverse sider på internett, men det finnes ikke en portvakt over selve internett.

I Norge brukes skolen til å spre digital kompetanse i befolkningen. Myndighetene har bevilget store summer til utstyr og opplæring og lagt nye fagplaner for å sikre at barn får bli kjent med datamaskiner og Internett. Det vil vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på, og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.

For å ta Vennesla VGS som eksempel på denne oppgaven, vil jeg si at yngre lærere er de flinkeste til å ta i bruk IKT i undervisningen. Det er også disse som legger ut mest stoff og lignende på its. Det finnes selvfølgelig unntak, men i hovedsak er det slik. De flinkeste lærerne er medielærere, av den enkle grunn at de har hatt mye IKT i sin undervisning på høgskoler og lignende.