1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Hvis man stjeler bilen eller tv-en, så har eieren av bilen eller tv-en lidd et tap og kan ikke bruke gjenstanden mer. Hvis du laster ned en film, er det en tredjepart som lider tapet, nemlig opphavsmannen og hans eller helles representanter.
2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er resultatet av en skapende innsats og kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. For å regnes som åndsverk må det ha et minimum av originalitet og skapende innsats- en handleliste eller en kort melding vil ikke ha en såkalt ”verkhøyde” – og regnes ikke som åndsverk.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Det er alltid en fysisk person (eller flere) som har opphavsretten til verket, og som omtales som opphavsmann. Men ofte vil den som har skapt verket, trenge hjelp til å spre det, og selger derfor rettighetene til et forlag, et plateselskap eller lignende. Disse kan få rettigheter til for eksempel å trykke opp bøker eller plater, og kalles ofte for rettighetshavere. De viktigste rettighetene finner man i () 2 i loven: retten til å fremstille eksemplarer til å spre dem.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
- Det betyr at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller en mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren son. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildeligsprogrammer som LimeWire, BitTorrent og lignende. ”Venner” i følge åndsverksloven er de du ville gått på kino med.
5. Hva er sitatrett?
- Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må som utgangspunkt ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetiden varer 70 år etter opphavsmannen er død.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- Det finnes avtaler om lovelig kopiering, der man ikke trenger å spørre rettighetshaverne. I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen.
8. Hva er DRM?
- DRM(kopisperre) er et system som skal forhindre ulovelig kopiering av blant annet musikk og filmer. Det kan fungere på forskjellige måter, for eksempel kan en musikkfil ha en DRM- beskyttelse, som gjør at den bare kan spilles av på bestemte avspillere eller med ên bestemt type programvare. Eller programvaren kan ”sjekke” opplysninger mot en database for å se om en filen er lovelig kjøpt. Hvis den ikke er det, lar den seg ikke avspille.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
- Hvis skolen har en kopieringsavtale, kan du kopiere fra bøker på skolen, og skolen betaler penger til en organisasjon som heter Kopinor. Andre slike organisasjoner er TONO for musikk og BONO for billedkunst.
10. Hva er clara.no ?
- Clara.no er en nettside som viser deg hva som er lov og ikke lov når det kommer til fildeling.
tirsdag 3. november 2009
onsdag 23. september 2009
Oppgaver til kapittel 6
Når mindre optimistiske forskere uttaler seg om medieutviklingen, er de bekymret for at samfunnet skal bli fragmentert – delt opp i småbiter: Det er et samfunn der hver er opptatt av sitt, henter nyheter om det de selv er interessert i, og pleier sine interesser. Hvem interesserer seg da for å ta ansvar for fellesskapet?
Å sette dagsorden er å ta opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør. Vi kjenner igjen folkeopplysningsideene fra tidlig mediehistorie. Kravet om å drive allmennkringkasting følger ofte radio- og tv-konsesjoner. Men innholdet i begrepet er i endring – sammen med konsesjonsvilkårene. Den biten som går på oppdragelse og opplysning av folket, er tonet sterkt ned de siste årene. Mange spår allmennkringkastingens død. Hvorfor skal en én tv- eller radiokanal måtte forplikte seg til å imøtekomme alle, når det finnes så mye å velge i?
Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.
Moveon.org oppsto som et nettfenomen. Men ofte ser vi at det er grupper som allerede eksisterer, som gjennom nettet får et nytt talerør. Og dette talerøret er åpent for alle – både de som arbeider for demokrati, og de som ikke gjør det.
Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google: Du får gratis e-post mot at det vises reklame i margen. Det er mange gratis tjenester fordi de vil selge noe eller så er de reklamefinansiert.
Internett ble ikke bygget opp med demokratiet for øyet. Teknologien ble i sin tid utviklet med tanke på forsvaret i USA, men mange andre har etter hvert sett nytten av den. Blant annet er nettet blitt en stor markedsplass der det finnes svært mye reklame. Det har sine fordeler med reklame på nettet. Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert.
Men reklametrykket på nettet har også klare ulemper. Vi blir stadig fristet av nye produkter og tjenester, og vi blir fortalt at vi må velge riktig. Så blir livsoppgaven vår på mange måter å handle riktig – i betydningen shoppe fornuftig. Her ligger kanskje den største avsporingsfaren i forhold til det å ta samfunnsansvar. Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn. De jobber for det de kaller mentalt miljøvern.
Jeg fragmenterer når jeg bruker mediene. For eksempler når jeg er inne på en nettavis nå leser jeg aldri saker som handler om fotball, men om politikk, osv.
I tradisjonelle medier - som radio, tv, aviser og blader – siler det vi kaller portvakter, ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk, eller som går ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør på sitt eget stoff. Det er ingen sak å legge ut egne sider på nett. Du kan også komme til orde gjennom å ha din egen blogg, delta i diskusjonsfora eller skrive kommentarer til nettaviser eller andres blogger. Bloggere er ofte kilde til stoff som journalister i neste omgang bringer ut i mediene. Søkemotorene siler ut noen av de mest ekstreme sidene, slik som barneporno, osv, men blogger med private meninger som kanskje er veldig på kanten, vil fremdeles vises i søkemotoren. Det finnes portvakter over diverse sider på internett, men det finnes ikke en portvakt over selve internett.
I Norge brukes skolen til å spre digital kompetanse i befolkningen. Myndighetene har bevilget store summer til utstyr og opplæring og lagt nye fagplaner for å sikre at barn får bli kjent med datamaskiner og Internett. Det vil vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på, og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.
For å ta Vennesla VGS som eksempel på denne oppgaven, vil jeg si at yngre lærere er de flinkeste til å ta i bruk IKT i undervisningen. Det er også disse som legger ut mest stoff og lignende på its. Det finnes selvfølgelig unntak, men i hovedsak er det slik. De flinkeste lærerne er medielærere, av den enkle grunn at de har hatt mye IKT i sin undervisning på høgskoler og lignende.
Å sette dagsorden er å ta opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør. Vi kjenner igjen folkeopplysningsideene fra tidlig mediehistorie. Kravet om å drive allmennkringkasting følger ofte radio- og tv-konsesjoner. Men innholdet i begrepet er i endring – sammen med konsesjonsvilkårene. Den biten som går på oppdragelse og opplysning av folket, er tonet sterkt ned de siste årene. Mange spår allmennkringkastingens død. Hvorfor skal en én tv- eller radiokanal måtte forplikte seg til å imøtekomme alle, når det finnes så mye å velge i?
Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.
Moveon.org oppsto som et nettfenomen. Men ofte ser vi at det er grupper som allerede eksisterer, som gjennom nettet får et nytt talerør. Og dette talerøret er åpent for alle – både de som arbeider for demokrati, og de som ikke gjør det.
Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google: Du får gratis e-post mot at det vises reklame i margen. Det er mange gratis tjenester fordi de vil selge noe eller så er de reklamefinansiert.
Internett ble ikke bygget opp med demokratiet for øyet. Teknologien ble i sin tid utviklet med tanke på forsvaret i USA, men mange andre har etter hvert sett nytten av den. Blant annet er nettet blitt en stor markedsplass der det finnes svært mye reklame. Det har sine fordeler med reklame på nettet. Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert.
Men reklametrykket på nettet har også klare ulemper. Vi blir stadig fristet av nye produkter og tjenester, og vi blir fortalt at vi må velge riktig. Så blir livsoppgaven vår på mange måter å handle riktig – i betydningen shoppe fornuftig. Her ligger kanskje den største avsporingsfaren i forhold til det å ta samfunnsansvar. Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn. De jobber for det de kaller mentalt miljøvern.
Jeg fragmenterer når jeg bruker mediene. For eksempler når jeg er inne på en nettavis nå leser jeg aldri saker som handler om fotball, men om politikk, osv.
I tradisjonelle medier - som radio, tv, aviser og blader – siler det vi kaller portvakter, ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk, eller som går ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør på sitt eget stoff. Det er ingen sak å legge ut egne sider på nett. Du kan også komme til orde gjennom å ha din egen blogg, delta i diskusjonsfora eller skrive kommentarer til nettaviser eller andres blogger. Bloggere er ofte kilde til stoff som journalister i neste omgang bringer ut i mediene. Søkemotorene siler ut noen av de mest ekstreme sidene, slik som barneporno, osv, men blogger med private meninger som kanskje er veldig på kanten, vil fremdeles vises i søkemotoren. Det finnes portvakter over diverse sider på internett, men det finnes ikke en portvakt over selve internett.
I Norge brukes skolen til å spre digital kompetanse i befolkningen. Myndighetene har bevilget store summer til utstyr og opplæring og lagt nye fagplaner for å sikre at barn får bli kjent med datamaskiner og Internett. Det vil vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på, og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.
For å ta Vennesla VGS som eksempel på denne oppgaven, vil jeg si at yngre lærere er de flinkeste til å ta i bruk IKT i undervisningen. Det er også disse som legger ut mest stoff og lignende på its. Det finnes selvfølgelig unntak, men i hovedsak er det slik. De flinkeste lærerne er medielærere, av den enkle grunn at de har hatt mye IKT i sin undervisning på høgskoler og lignende.
tirsdag 25. august 2009
mandag 24. august 2009
Repetisjonsoppgaver fra kap. 1
Informasjon og samfunnskontakt:
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt:Definisjonen på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt:
- For å skape et godt omdømme.
- Informere og påvirke andre, slik at andre blir interessert i det du driver med.
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring:
- Informasjon og samfunnskontakt: organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
- PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
- Markedsføring: direkte måten du påvirker kjøperne av produktet.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt:
- Det som menes med omgivelsene er hvilke interessenter og interessegrupper du skal treffe. Altså den organisasjonen vi ønsker å nå.
5. Hva er interessenter? og hva er interessegruppe?
- Interessent= (stakeholders) noen som har interesser innenfor et bestemt område.
- Interessegruppe= er en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. Hva menes med ”den offentlige mening”:
Det som folk flest mener om en sak, kaller vi en offentlig mening. Når noen snakker om at ”folk” mener, er det som oftest en flertallsmening de snakker om.
7. Hva gjør et PR byrå:” PR er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen”
- De hjelper organisasjoner for å få et bedre omdømme. Hjelper med å markedsføre enkelte bedrifter, osv.
8. Hva menes med begrepet ”omdømme”:
- Et annet ord for ”rykte” er omdømme. Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter – definisjonen på omdømme er ”hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet”
- Omdømme påvirker en viss grad om hvordan vi mennesker tenker, og velger, altså det har en påvirkningskraft.
1. Hva er informasjon og samfunnskontakt:Definisjonen på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
2. Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt:
- For å skape et godt omdømme.
- Informere og påvirke andre, slik at andre blir interessert i det du driver med.
3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring:
- Informasjon og samfunnskontakt: organisasjoner planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner.
- PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning.
- Markedsføring: direkte måten du påvirker kjøperne av produktet.
4. Hva menes med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt:
- Det som menes med omgivelsene er hvilke interessenter og interessegrupper du skal treffe. Altså den organisasjonen vi ønsker å nå.
5. Hva er interessenter? og hva er interessegruppe?
- Interessent= (stakeholders) noen som har interesser innenfor et bestemt område.
- Interessegruppe= er en spesiell form for interessenter. Dette er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6. Hva menes med ”den offentlige mening”:
Det som folk flest mener om en sak, kaller vi en offentlig mening. Når noen snakker om at ”folk” mener, er det som oftest en flertallsmening de snakker om.
7. Hva gjør et PR byrå:” PR er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen”
- De hjelper organisasjoner for å få et bedre omdømme. Hjelper med å markedsføre enkelte bedrifter, osv.
8. Hva menes med begrepet ”omdømme”:
- Et annet ord for ”rykte” er omdømme. Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatningen av organisasjoner eller bedrifter – definisjonen på omdømme er ”hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet”
- Omdømme påvirker en viss grad om hvordan vi mennesker tenker, og velger, altså det har en påvirkningskraft.
onsdag 19. august 2009
Hei!
Jaja, fant ut at jeg ville prøve og være litt nerd dette året, så da må jeg gjøre leksene mine...
Hei, Nupen!
Hei, Nupen!
mandag 11. mai 2009
Refleksjonsnotat
Urge
På gruppa har vi Emil, Jon, Isabell, Stine, Therese og Suzanne.
Jeg synes at det meste har gått egentlig veldig greit. Jeg hadde en ide, og de andre likte den så vi gikk etter den ideen. Vi brukte lang tid på dreieboka, som ble ferdig. Meg og Stine var jo også på ferie så det ble litt lite tid å filme på og vi fikk ikke tid til å fortelle den historien som vi hadde planlagt, derfor byttet vi litt om på historien også dreieboka. Jeg spiller hovedrolle, sammen med Jon.
Lærerne har vært hjelpsomme, så det meste har gått fint. Det gøye med å lage en film er når vi skal filme. Det har vært gøy å jobbe med den gruppa jeg har jobbet med, så det har gått fint. Det som var den kjedelige delen var det å planlegge og ikke komme helt i gang. Jeg tror vi møter målgruppen vår, som er ungdommer, fordi reklamen ender med fordel til ungdommen. Min rolle i gruppa var først å tegne dreieboka, men den ble senere forandret. Jeg spiller også ”hovedrolle” i filmen. Jeg synes at vi fordelte arbeidet på en grei måte.
Vi møtte noen problemer når vi skulle skifte store deler av historien, men det gikk greit når vi fikk tenkt oss om litt. Jeg ble mer fornøyd med sånn som det ble enn det jeg trodde det skulle bli.
Jeg kom meg ikke inn på its i helga, derfor leverer jeg på bloggen.
På gruppa har vi Emil, Jon, Isabell, Stine, Therese og Suzanne.
Jeg synes at det meste har gått egentlig veldig greit. Jeg hadde en ide, og de andre likte den så vi gikk etter den ideen. Vi brukte lang tid på dreieboka, som ble ferdig. Meg og Stine var jo også på ferie så det ble litt lite tid å filme på og vi fikk ikke tid til å fortelle den historien som vi hadde planlagt, derfor byttet vi litt om på historien også dreieboka. Jeg spiller hovedrolle, sammen med Jon.
Lærerne har vært hjelpsomme, så det meste har gått fint. Det gøye med å lage en film er når vi skal filme. Det har vært gøy å jobbe med den gruppa jeg har jobbet med, så det har gått fint. Det som var den kjedelige delen var det å planlegge og ikke komme helt i gang. Jeg tror vi møter målgruppen vår, som er ungdommer, fordi reklamen ender med fordel til ungdommen. Min rolle i gruppa var først å tegne dreieboka, men den ble senere forandret. Jeg spiller også ”hovedrolle” i filmen. Jeg synes at vi fordelte arbeidet på en grei måte.
Vi møtte noen problemer når vi skulle skifte store deler av historien, men det gikk greit når vi fikk tenkt oss om litt. Jeg ble mer fornøyd med sånn som det ble enn det jeg trodde det skulle bli.
Jeg kom meg ikke inn på its i helga, derfor leverer jeg på bloggen.
torsdag 26. februar 2009
Repetisjonsoppgaver kapittel 19
1. Hva mener vi med mediesamfunnet?
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
Et mediesamfunn er når vi blir påvirket av de forskjellige mediene, og mediene blir en sentral brikke i livene våre. Det er et samfunn som blir påvirket av de forskjellige mediene.
2. Hva heter de fire viktigste byråene som samler statistiske data om mediebruk i Norge?
Statistisk sentralbyrå (SSB), norsk gallup, markeds- og medieinsituttet (MMI), og AC Nielsen reklamestatistikk.
3. Hva er en bakgrunnsvariabel?
Kjønn, alder, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel er faktorer for hvilket medium og mediebudskap vi velger, dette kalles bakgrunnsvariabel.
4. Hvilke tre medium bruker vi mest, og hvor mye bruker vi de?
Avis, fjernsyn og radio er de mediene vi bruker mest.
Ca 85 % av befolkningen i Norge 2005 så på TV på en gjennomsnittlig hverdag, mens 55% hørt på radioene og 75% leste aviser.
onsdag 18. februar 2009
Repitisjonsoppgaver kapittel 17 og 18
Kapittel 17
Hva mener vi med mediepolitikk?
1. Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre media utviklingen. Skal det være de eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Et annet sentralt mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kino loven fra 1913, og kringkastings loven fra 1933.
Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet var avgrensa i 1981?
2. Det var i desember 1981 at den nye kultur ministeren Lars Roar Langset kunngjorde at det i en prøve periode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satelittsendinger for fjernsyn gjennom kabel nett.
Hva mener vi med kommersialisering?
3. Kommersialisering vil si at noe får et foretningsmessig preg.
NRK åpnet for mer underholdning i 1980 årene. Men tv-opplevingene kom ikke lengre bare fra NRK eller svensk tv. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen på det norske markede var TV3. Derfor måtte NRK åpne for mer underholdning for å fortsatt holde på seerne.
I 1988 var det bestemt at kableselskapet ikke lengre måtte søke konsesjon for å videreformidle fjernsynsendingen fra satellitter. Da kom TVNorge. Dette framskjøv prosessen med å etablere en egen landsdekkende norsk kommersiell tv- kanal som folk kunne ta imot med vanlig antenne.
Hva ligger i omgrepet duopol?
4. Duopol: et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker man omgrepet om konkurransen mellom to kringkastingsstystem.
Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
5. Med eierkonsentrasjon mener vi om hvem som eier avisen. Mange aviser ble drevet av familiebedrifter som nå(rundt 1989) fikk nye eiere. Schibsted, som var den største av disse, ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert var en del av aksjeposten solgt ut av familien, og selskapet var børsnotert.
Kapittel 18
Når kom de første norske avisene med Internett- utgaver?
1. Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i Internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisen, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
2. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. Avisa Utrop vender seg på norsk til alle etniske minoriteter her i landet. Den kommer ut annen hver uke og finnes også i nettutgave. Magasinet Samora var etablert i 1979 under navnet Immigranten. I 1982 startet Radio Immigranten sine lokale sendinger i Oslo; han fikk senere navnet Tellus Radio. Allmennkringkasterne har også program med fokus på det flerekulturelle Norge; sentralt er Migrapolis, som siden 1997 har vært fast post i NRK. Innvandrere tilpasser seg i stor grad norske medievaner. Resultatene fra en undersøkelse som var lagt fram høsten 2005, viste at ikke-vestlige innvandrere i Norge er ivrige avislesere, de ser mye på tv og bruker Internett aktivt. Men de breie nasjonale kanalene, som NRK og TV2, har relativt lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3. Radiobruken viser likevel de største skildringene. NRK-kanalene og P4 har problem med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
Hva mener vi med mediepolitikk?
1. Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre media utviklingen. Skal det være de eier media, de som arbeider i media, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Et annet sentralt mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kino loven fra 1913, og kringkastings loven fra 1933.
Hvem var de første som fikk drive radio- og tv-virksomhet da NRK-monopolet var avgrensa i 1981?
2. Det var i desember 1981 at den nye kultur ministeren Lars Roar Langset kunngjorde at det i en prøve periode ville bli gitt konsesjoner til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satelittsendinger for fjernsyn gjennom kabel nett.
Hva mener vi med kommersialisering?
3. Kommersialisering vil si at noe får et foretningsmessig preg.
NRK åpnet for mer underholdning i 1980 årene. Men tv-opplevingene kom ikke lengre bare fra NRK eller svensk tv. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen på det norske markede var TV3. Derfor måtte NRK åpne for mer underholdning for å fortsatt holde på seerne.
I 1988 var det bestemt at kableselskapet ikke lengre måtte søke konsesjon for å videreformidle fjernsynsendingen fra satellitter. Da kom TVNorge. Dette framskjøv prosessen med å etablere en egen landsdekkende norsk kommersiell tv- kanal som folk kunne ta imot med vanlig antenne.
Hva ligger i omgrepet duopol?
4. Duopol: et marked der det bare finnes to aktører. I kringkastingssammenheng bruker man omgrepet om konkurransen mellom to kringkastingsstystem.
Hva mener vi med eierkonsentrasjon?
5. Med eierkonsentrasjon mener vi om hvem som eier avisen. Mange aviser ble drevet av familiebedrifter som nå(rundt 1989) fikk nye eiere. Schibsted, som var den største av disse, ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Etter hvert var en del av aksjeposten solgt ut av familien, og selskapet var børsnotert.
Kapittel 18
Når kom de første norske avisene med Internett- utgaver?
1. Fra 1995 kom norske aviser etter hvert i Internett-utgaver. I første omgang fikk de nye webavisene lite å si for papiravisen, men fra 2005 opplevde de store løssalgsavisene Dagbladet og VG store fall i opplaget.
Hvilket medietilbud er spesielt rettet mot de største minoritetsgruppene i Norge?
2. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. Avisa Utrop vender seg på norsk til alle etniske minoriteter her i landet. Den kommer ut annen hver uke og finnes også i nettutgave. Magasinet Samora var etablert i 1979 under navnet Immigranten. I 1982 startet Radio Immigranten sine lokale sendinger i Oslo; han fikk senere navnet Tellus Radio. Allmennkringkasterne har også program med fokus på det flerekulturelle Norge; sentralt er Migrapolis, som siden 1997 har vært fast post i NRK. Innvandrere tilpasser seg i stor grad norske medievaner. Resultatene fra en undersøkelse som var lagt fram høsten 2005, viste at ikke-vestlige innvandrere i Norge er ivrige avislesere, de ser mye på tv og bruker Internett aktivt. Men de breie nasjonale kanalene, som NRK og TV2, har relativt lavere oppslutning blant innvandrere enn TVNorge og TV3. Radiobruken viser likevel de største skildringene. NRK-kanalene og P4 har problem med å nå ut til det flerkulturelle Norge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)