mandag 26. april 2010
onsdag 17. februar 2010
Forklar følgende ord og uttrykk:
- medierte uttrykk: med medietekster mener vi alle typer medierte utrykk: skriftlig tekst, lyd, bilder, og levende bilde, samt 3D – simulasjoner som dataspill og kombinasjoner av disse uttrykksformene.
- plott: er historien. Den kan forandre seg og tilpasse seg etter hvilke medier som brukes.
- stilhistorie: stilhistorie handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk.
- epoke: tidsperiode, slike som antikken, middelalderen og renessansen.
- modernisme: Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernistene forkastet tradisjonen og ville finne nye måter å uttrykke seg på.
- populærkultur: Ordet «populær» stammer fra det latinske populus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen. Populærkulturen forandrer seg med tiden.
- postmoderne: Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidlige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangere blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare.
- intertekstualitet: Postmoderne tekster henviser gjerne til andre tekster gjennom det som kalles intertekstualitet. Humoristisk virkemiddel i film. F.eks Shrek hvor vi møter ”katten med støvlene”, ”de syv dvergene” med flere.
- plott: er historien. Den kan forandre seg og tilpasse seg etter hvilke medier som brukes.
- stilhistorie: stilhistorie handler blant annet om hvordan arkitektur, møbler, interiør, bruksting og klær har fått sitt utseende eller uttrykk.
- epoke: tidsperiode, slike som antikken, middelalderen og renessansen.
- modernisme: Modernismen markerer et klart brudd med tidligere stilperioder både når det gjelder form og innhold. Modernistene forkastet tradisjonen og ville finne nye måter å uttrykke seg på.
- populærkultur: Ordet «populær» stammer fra det latinske populus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen. Populærkulturen forandrer seg med tiden.
- postmoderne: Postmoderne uttrykk representerer både en videreføring av modernismen og et brudd med den. Postmoderne medietekster er gjerne lekne og uhøytidlige. De kombinerer gammelt og nytt, populærkultur og finkultur. Sjangere blandes, og grensene mellom fakta og fiksjon kan være uklare.
- intertekstualitet: Postmoderne tekster henviser gjerne til andre tekster gjennom det som kalles intertekstualitet. Humoristisk virkemiddel i film. F.eks Shrek hvor vi møter ”katten med støvlene”, ”de syv dvergene” med flere.
onsdag 10. februar 2010
RadioRadio oppgaver
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- Stemningen er lett, og vi kan identifisere oss med personene som prater fordi det er en veldig vanlig samtale som kan skje hvem som helst. Målgruppen er egentlig folk flest, alle de som liker å lese nyheter. Vi hører at de er på kafe, ved at det er du hører ”summende” i bakgrunnen, folk som snakker, bord, kopper osv.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- Noe av det som kjennetegner ”plateprating” er små dialoger mellom de som sitter i studio. Ofte litt humor i samtalen for å holde på lytteren. De bruker også, slik som her, konkurranser for å engasjere lytterne. De prøver som regel å holde de små dialogene slik at det ikke blir stillhet og at det skal bli kjedelig. Det fungerer bra, de har samtaler om relevante ting og kan holde på oss frem til neste sang.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
- Det har en dokumentarisk autoritet fordi det er en sensasjon som blir dokumentert. Kvaliteten på lyden har noe å si med hvor langt unna sendingen kommer fra. Månen er ganske langt unna, så det er derfor det dårlig kvalitet, men vi kan fortsatt forstå hva de sier.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Ja, det er lett å engasjere seg i dette innslaget. Grunnen er at det er spennende, skjer akkurat der og da. Man får et menneskelig nærvær fordi det nesten føles som man er der og heier selv.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- Denne lydfortellingen er mer realistisk fordi de legger til lyder. Det fungerer bra, og vi lever oss lettere inn i fortellingen. Det er lagt til litt trist musikk, og en bil som kjører osv. Leseren har også en fri tale, det at det ikke høres ut som om han leser opp ei bok, som å blir brukt som virkemiddel.
- Stemningen er lett, og vi kan identifisere oss med personene som prater fordi det er en veldig vanlig samtale som kan skje hvem som helst. Målgruppen er egentlig folk flest, alle de som liker å lese nyheter. Vi hører at de er på kafe, ved at det er du hører ”summende” i bakgrunnen, folk som snakker, bord, kopper osv.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- Noe av det som kjennetegner ”plateprating” er små dialoger mellom de som sitter i studio. Ofte litt humor i samtalen for å holde på lytteren. De bruker også, slik som her, konkurranser for å engasjere lytterne. De prøver som regel å holde de små dialogene slik at det ikke blir stillhet og at det skal bli kjedelig. Det fungerer bra, de har samtaler om relevante ting og kan holde på oss frem til neste sang.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
- Det har en dokumentarisk autoritet fordi det er en sensasjon som blir dokumentert. Kvaliteten på lyden har noe å si med hvor langt unna sendingen kommer fra. Månen er ganske langt unna, så det er derfor det dårlig kvalitet, men vi kan fortsatt forstå hva de sier.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Ja, det er lett å engasjere seg i dette innslaget. Grunnen er at det er spennende, skjer akkurat der og da. Man får et menneskelig nærvær fordi det nesten føles som man er der og heier selv.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- Denne lydfortellingen er mer realistisk fordi de legger til lyder. Det fungerer bra, og vi lever oss lettere inn i fortellingen. Det er lagt til litt trist musikk, og en bil som kjører osv. Leseren har også en fri tale, det at det ikke høres ut som om han leser opp ei bok, som å blir brukt som virkemiddel.
tirsdag 12. januar 2010
Nyheter!
Størst nyheten i 2009
svineinfluensa
http://www.nrk.no/nyheter/1.6602215
Svineinfluensa kommer til Norge. Det har vært mye i media i 2009 om svineinfluensaen. Mange frykter den og det har blitt gitt ut gratis vaksine til alle som vil ha. Det er en meget smittsom sykdom. Det har vært reklamer på tv om hvordan man skal unngå å bli smittet.
Jeg synes dette med svineinfluensaen har blitt blåst opp til å bli en mye større sak enn den egentlig er. Det har vært så utrolig mye om denne saken, tid som de heller kunne brukt på andre saker etter min mening.
Største nyhetene gjennom tidene
9/11 og Saddam hussein blir tatt og drept.
Negativ nyhet
Terrorangrepet 11. september 2001 er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både i forhold til materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister fra Al Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i høyblokkene på Verdens Handelssenter i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
http://www.fair.org/index.php?page=1577
Positiv nyhet
Saddam Hussein blir tatt og drept
Saddam Hussein Abd al-Majid al-Tikriti (født 28. april 1937 i Al-Awja nær Tikrit i Irak, henrettet 30. desember 2006 i Bagdad) var president i Irak fra 1979 etter et internt kupp i det panarabiske Baathpartiet, inntil han ble avsatt ved en USA-ledet invasjon i 2003. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker 13. desember 2003, stilt for irakisk rett, dødsdømt og henrettet.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6912884
svineinfluensa
http://www.nrk.no/nyheter/1.6602215
Svineinfluensa kommer til Norge. Det har vært mye i media i 2009 om svineinfluensaen. Mange frykter den og det har blitt gitt ut gratis vaksine til alle som vil ha. Det er en meget smittsom sykdom. Det har vært reklamer på tv om hvordan man skal unngå å bli smittet.
Jeg synes dette med svineinfluensaen har blitt blåst opp til å bli en mye større sak enn den egentlig er. Det har vært så utrolig mye om denne saken, tid som de heller kunne brukt på andre saker etter min mening.
Største nyhetene gjennom tidene
9/11 og Saddam hussein blir tatt og drept.
Negativ nyhet
Terrorangrepet 11. september 2001 er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både i forhold til materielle skader og antall drepte. Fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister fra Al Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i høyblokkene på Verdens Handelssenter i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
http://www.fair.org/index.php?page=1577
Positiv nyhet
Saddam Hussein blir tatt og drept
Saddam Hussein Abd al-Majid al-Tikriti (født 28. april 1937 i Al-Awja nær Tikrit i Irak, henrettet 30. desember 2006 i Bagdad) var president i Irak fra 1979 etter et internt kupp i det panarabiske Baathpartiet, inntil han ble avsatt ved en USA-ledet invasjon i 2003. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker 13. desember 2003, stilt for irakisk rett, dødsdømt og henrettet.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6912884
tirsdag 3. november 2009
Media Oppgaver Kapittel 8
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Hvis man stjeler bilen eller tv-en, så har eieren av bilen eller tv-en lidd et tap og kan ikke bruke gjenstanden mer. Hvis du laster ned en film, er det en tredjepart som lider tapet, nemlig opphavsmannen og hans eller helles representanter.
2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er resultatet av en skapende innsats og kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. For å regnes som åndsverk må det ha et minimum av originalitet og skapende innsats- en handleliste eller en kort melding vil ikke ha en såkalt ”verkhøyde” – og regnes ikke som åndsverk.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Det er alltid en fysisk person (eller flere) som har opphavsretten til verket, og som omtales som opphavsmann. Men ofte vil den som har skapt verket, trenge hjelp til å spre det, og selger derfor rettighetene til et forlag, et plateselskap eller lignende. Disse kan få rettigheter til for eksempel å trykke opp bøker eller plater, og kalles ofte for rettighetshavere. De viktigste rettighetene finner man i () 2 i loven: retten til å fremstille eksemplarer til å spre dem.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
- Det betyr at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller en mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren son. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildeligsprogrammer som LimeWire, BitTorrent og lignende. ”Venner” i følge åndsverksloven er de du ville gått på kino med.
5. Hva er sitatrett?
- Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må som utgangspunkt ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetiden varer 70 år etter opphavsmannen er død.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- Det finnes avtaler om lovelig kopiering, der man ikke trenger å spørre rettighetshaverne. I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen.
8. Hva er DRM?
- DRM(kopisperre) er et system som skal forhindre ulovelig kopiering av blant annet musikk og filmer. Det kan fungere på forskjellige måter, for eksempel kan en musikkfil ha en DRM- beskyttelse, som gjør at den bare kan spilles av på bestemte avspillere eller med ên bestemt type programvare. Eller programvaren kan ”sjekke” opplysninger mot en database for å se om en filen er lovelig kjøpt. Hvis den ikke er det, lar den seg ikke avspille.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
- Hvis skolen har en kopieringsavtale, kan du kopiere fra bøker på skolen, og skolen betaler penger til en organisasjon som heter Kopinor. Andre slike organisasjoner er TONO for musikk og BONO for billedkunst.
10. Hva er clara.no ?
- Clara.no er en nettside som viser deg hva som er lov og ikke lov når det kommer til fildeling.
- Hvis man stjeler bilen eller tv-en, så har eieren av bilen eller tv-en lidd et tap og kan ikke bruke gjenstanden mer. Hvis du laster ned en film, er det en tredjepart som lider tapet, nemlig opphavsmannen og hans eller helles representanter.
2. Hva er et åndsverk?
- Et åndsverk er resultatet av en skapende innsats og kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. For å regnes som åndsverk må det ha et minimum av originalitet og skapende innsats- en handleliste eller en kort melding vil ikke ha en såkalt ”verkhøyde” – og regnes ikke som åndsverk.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- Det er alltid en fysisk person (eller flere) som har opphavsretten til verket, og som omtales som opphavsmann. Men ofte vil den som har skapt verket, trenge hjelp til å spre det, og selger derfor rettighetene til et forlag, et plateselskap eller lignende. Disse kan få rettigheter til for eksempel å trykke opp bøker eller plater, og kalles ofte for rettighetshavere. De viktigste rettighetene finner man i () 2 i loven: retten til å fremstille eksemplarer til å spre dem.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
- Det betyr at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller en mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren son. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildeligsprogrammer som LimeWire, BitTorrent og lignende. ”Venner” i følge åndsverksloven er de du ville gått på kino med.
5. Hva er sitatrett?
- Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng. Sammenhengen sitatet settes inn i kalles det siterende verket, og dette verket må som utgangspunkt ha selvstendig verkshøyde for at sitatet skal være lovlig
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetiden varer 70 år etter opphavsmannen er død.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- Det finnes avtaler om lovelig kopiering, der man ikke trenger å spørre rettighetshaverne. I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen.
8. Hva er DRM?
- DRM(kopisperre) er et system som skal forhindre ulovelig kopiering av blant annet musikk og filmer. Det kan fungere på forskjellige måter, for eksempel kan en musikkfil ha en DRM- beskyttelse, som gjør at den bare kan spilles av på bestemte avspillere eller med ên bestemt type programvare. Eller programvaren kan ”sjekke” opplysninger mot en database for å se om en filen er lovelig kjøpt. Hvis den ikke er det, lar den seg ikke avspille.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
- Hvis skolen har en kopieringsavtale, kan du kopiere fra bøker på skolen, og skolen betaler penger til en organisasjon som heter Kopinor. Andre slike organisasjoner er TONO for musikk og BONO for billedkunst.
10. Hva er clara.no ?
- Clara.no er en nettside som viser deg hva som er lov og ikke lov når det kommer til fildeling.
onsdag 23. september 2009
Oppgaver til kapittel 6
Når mindre optimistiske forskere uttaler seg om medieutviklingen, er de bekymret for at samfunnet skal bli fragmentert – delt opp i småbiter: Det er et samfunn der hver er opptatt av sitt, henter nyheter om det de selv er interessert i, og pleier sine interesser. Hvem interesserer seg da for å ta ansvar for fellesskapet?
Å sette dagsorden er å ta opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør. Vi kjenner igjen folkeopplysningsideene fra tidlig mediehistorie. Kravet om å drive allmennkringkasting følger ofte radio- og tv-konsesjoner. Men innholdet i begrepet er i endring – sammen med konsesjonsvilkårene. Den biten som går på oppdragelse og opplysning av folket, er tonet sterkt ned de siste årene. Mange spår allmennkringkastingens død. Hvorfor skal en én tv- eller radiokanal måtte forplikte seg til å imøtekomme alle, når det finnes så mye å velge i?
Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.
Moveon.org oppsto som et nettfenomen. Men ofte ser vi at det er grupper som allerede eksisterer, som gjennom nettet får et nytt talerør. Og dette talerøret er åpent for alle – både de som arbeider for demokrati, og de som ikke gjør det.
Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google: Du får gratis e-post mot at det vises reklame i margen. Det er mange gratis tjenester fordi de vil selge noe eller så er de reklamefinansiert.
Internett ble ikke bygget opp med demokratiet for øyet. Teknologien ble i sin tid utviklet med tanke på forsvaret i USA, men mange andre har etter hvert sett nytten av den. Blant annet er nettet blitt en stor markedsplass der det finnes svært mye reklame. Det har sine fordeler med reklame på nettet. Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert.
Men reklametrykket på nettet har også klare ulemper. Vi blir stadig fristet av nye produkter og tjenester, og vi blir fortalt at vi må velge riktig. Så blir livsoppgaven vår på mange måter å handle riktig – i betydningen shoppe fornuftig. Her ligger kanskje den største avsporingsfaren i forhold til det å ta samfunnsansvar. Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn. De jobber for det de kaller mentalt miljøvern.
Jeg fragmenterer når jeg bruker mediene. For eksempler når jeg er inne på en nettavis nå leser jeg aldri saker som handler om fotball, men om politikk, osv.
I tradisjonelle medier - som radio, tv, aviser og blader – siler det vi kaller portvakter, ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk, eller som går ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør på sitt eget stoff. Det er ingen sak å legge ut egne sider på nett. Du kan også komme til orde gjennom å ha din egen blogg, delta i diskusjonsfora eller skrive kommentarer til nettaviser eller andres blogger. Bloggere er ofte kilde til stoff som journalister i neste omgang bringer ut i mediene. Søkemotorene siler ut noen av de mest ekstreme sidene, slik som barneporno, osv, men blogger med private meninger som kanskje er veldig på kanten, vil fremdeles vises i søkemotoren. Det finnes portvakter over diverse sider på internett, men det finnes ikke en portvakt over selve internett.
I Norge brukes skolen til å spre digital kompetanse i befolkningen. Myndighetene har bevilget store summer til utstyr og opplæring og lagt nye fagplaner for å sikre at barn får bli kjent med datamaskiner og Internett. Det vil vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på, og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.
For å ta Vennesla VGS som eksempel på denne oppgaven, vil jeg si at yngre lærere er de flinkeste til å ta i bruk IKT i undervisningen. Det er også disse som legger ut mest stoff og lignende på its. Det finnes selvfølgelig unntak, men i hovedsak er det slik. De flinkeste lærerne er medielærere, av den enkle grunn at de har hatt mye IKT i sin undervisning på høgskoler og lignende.
Å sette dagsorden er å ta opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
NRK er allmennkringkaster. De skal lage radio og fjernsyn for hele Norge. Og de skal gi folket stoff som er nyttig for dem – ikke bare det de etterspør. Vi kjenner igjen folkeopplysningsideene fra tidlig mediehistorie. Kravet om å drive allmennkringkasting følger ofte radio- og tv-konsesjoner. Men innholdet i begrepet er i endring – sammen med konsesjonsvilkårene. Den biten som går på oppdragelse og opplysning av folket, er tonet sterkt ned de siste årene. Mange spår allmennkringkastingens død. Hvorfor skal en én tv- eller radiokanal måtte forplikte seg til å imøtekomme alle, når det finnes så mye å velge i?
Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål. En halv million underskrifter klarte de å samle inn og ble dermed en anselig pressgruppe. Nettstedet har fortsatt å eksistere. De jobber for ulike saker som medlemmene mener bør komme på dagsorden i den offentlige debatten.
Moveon.org oppsto som et nettfenomen. Men ofte ser vi at det er grupper som allerede eksisterer, som gjennom nettet får et nytt talerør. Og dette talerøret er åpent for alle – både de som arbeider for demokrati, og de som ikke gjør det.
Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google: Du får gratis e-post mot at det vises reklame i margen. Det er mange gratis tjenester fordi de vil selge noe eller så er de reklamefinansiert.
Internett ble ikke bygget opp med demokratiet for øyet. Teknologien ble i sin tid utviklet med tanke på forsvaret i USA, men mange andre har etter hvert sett nytten av den. Blant annet er nettet blitt en stor markedsplass der det finnes svært mye reklame. Det har sine fordeler med reklame på nettet. Mange av tjenestene er gratis fordi de er reklamefinansiert.
Men reklametrykket på nettet har også klare ulemper. Vi blir stadig fristet av nye produkter og tjenester, og vi blir fortalt at vi må velge riktig. Så blir livsoppgaven vår på mange måter å handle riktig – i betydningen shoppe fornuftig. Her ligger kanskje den største avsporingsfaren i forhold til det å ta samfunnsansvar. Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn. De jobber for det de kaller mentalt miljøvern.
Jeg fragmenterer når jeg bruker mediene. For eksempler når jeg er inne på en nettavis nå leser jeg aldri saker som handler om fotball, men om politikk, osv.
I tradisjonelle medier - som radio, tv, aviser og blader – siler det vi kaller portvakter, ut stoff og bestemmer vinklingen på det som kommer på trykk, eller som går ut i eteren. På Internett kan hvem som helst være portvakt og redaktør på sitt eget stoff. Det er ingen sak å legge ut egne sider på nett. Du kan også komme til orde gjennom å ha din egen blogg, delta i diskusjonsfora eller skrive kommentarer til nettaviser eller andres blogger. Bloggere er ofte kilde til stoff som journalister i neste omgang bringer ut i mediene. Søkemotorene siler ut noen av de mest ekstreme sidene, slik som barneporno, osv, men blogger med private meninger som kanskje er veldig på kanten, vil fremdeles vises i søkemotoren. Det finnes portvakter over diverse sider på internett, men det finnes ikke en portvakt over selve internett.
I Norge brukes skolen til å spre digital kompetanse i befolkningen. Myndighetene har bevilget store summer til utstyr og opplæring og lagt nye fagplaner for å sikre at barn får bli kjent med datamaskiner og Internett. Det vil vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene å skille mellom nettsider de kan stole på, og sider som de ikke bør bruke når de skal lære.
For å ta Vennesla VGS som eksempel på denne oppgaven, vil jeg si at yngre lærere er de flinkeste til å ta i bruk IKT i undervisningen. Det er også disse som legger ut mest stoff og lignende på its. Det finnes selvfølgelig unntak, men i hovedsak er det slik. De flinkeste lærerne er medielærere, av den enkle grunn at de har hatt mye IKT i sin undervisning på høgskoler og lignende.
tirsdag 25. august 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)